Flere generasjoner av 1900-tallets norske, danske og svenske jurister startet sine studier av stats- og forvaltningsretten med å lære om den store betydningen av en lovbundet forvaltningsutøvelse, altså læren om at offentlige organer må ha hjemmel i lov når det skal gjøres bestemte typer inngrep overfor borgerne. Som følge av denne læren ble det blant annet diskutert om domstolene kunne overprøve om forvaltningen hadde handlet i tråd med loven eller ikke, hva som i så fall kunne overprøves og med hvilken intensitet.
Af Geir Heivoll